Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim [logo]

Ordførerens dikt: Agaton lappeskomaker

Vignett med tekst: "Ordfører Nils velger seg dikt av Ingeborg Refling Hagen" og portrett av Nils Røhne

Agaton Lappeskomaker og Halvorstua

I denne spesielle påsken har jeg begynt å gå ei “ny” turløype i skogen. Den bringer meg til plassen der Halvorstua lå, i Præstmarka, 4 – 5 km fra Tangen. Den første som bodde i Halvorstua, var skredder Halvor Kristoffersen (han døde i 1861). Han var gift med Marte Simensdatter. De hadde dattera Marja Kristoffersen, som giftet seg med Ola Auensen – skomaker og sjømann fra Eidsvold. Ved folketellinga i 1900 bodde paret (Marja og Ole) på Halvorstuen, «med moren til Marja og tre fosterbarn: Bortleiet af Fattigvesenet. Det var vanlig at plassene hadde noen legdsmedlemmer fra det offentlige, husmennene var en del av sosialvesenet i bygda.» (Plakat ved Halvorstua). Kanskje de hadde kommet dit ved den ordningen som heter licitasjon, og som Ingeborg Refling Hagen skriver om i den rystende fortellingen fra Stange, Loke sår havre, som ble utgitt i 1922.

På informasjonsplakaten ved Halvorstua kan vi lese: «Halvorstua hadde en fin oppmurt brønn, nordvest fra husa. Meget fin brønn – og en tragedie. Det var en ulykke i Halvorstua, en gutt druknet i brønnen: 27.02.1866 Johan Olsen 6 år Stensaasenstuen. Han døde ved et ulykkestilfelle i det barnet faldt i en ved huset værende Brønd.» Johan var barnebarnet til Halvor.

Ingeborg Refling hagen var småkårsfolks forsvarer, og i boka «Vi må greie oss selv» forteller hun om livet blant småkårsfolk på Hedmarken i tidligere tider. Et hardt liv, med både gleder og tragedier, som en kan føle en kommer litt nærmere, når en står og ser på restene av steingjerder og steinrøyser ved det som en gang var husmannsplassen Halvorstua.

Ved århundreskiftet bodde det, som nevnt over, en skomaker i Halvorstua, Ola Auesen. Ingeborg Refling Hagen har et dikt som heter AGATON SKOMAKER. Her heter det om noen navn hun ser på gamle kors på kirkegården, at de «da jeg var lita», var «fattige, kruggete, grå». Slik ser jeg også for meg «slitets adel», som en gang bodde i Halvorstua.

Agaton lappeskomaker

Jeg gikk over kirkegården, tilfeldig falt vegen min der,
og øyet flakket fra støtte til kors, ørkesløst, fjernt og nær.
Tanken var opptatt med annet, jeg så ikke selv hvor jeg fór.
Visste slett ikke at sansen været i gamle spor.

Etterpå kom det tilbake, da så jeg hva øyet har sett.
Navnene fra de morkne kors, tok skikkelse, skap og lét
Agaton, Anton, Helene, hvor fikk de de navnene fatt.
Petrus, Simon og Anna, har haugianerne valgt.

Ja, da jeg la hodet på puta, stimlet navnene på.
Agaton, Anton, Helene, gamle da jeg var lita,
fattige, kruggete, grå.

Agaton lappeskomaker, det luktet lær av minnet.
Bekkete, stive hender, han satt bak et berg av skor.
Men smilte da jeg trakk mine av, og ba om ei grime på.

Hva heter den vesle jenta, hvor bor du, hvor er du fra?
Datter til møller’n, fem år, og størst – – –
Mor kommer etter med penger, hun måtte gi grisen først.

Sett deg bån, der kommer katten, stell litt med pusen min
mens jeg nester fillene sammen, og flikker på skoen din.
Og du som er datter til møller’n, synger vel kanskje en lall
for nå etter onga er borte sakner jeg stubb og trall.

Det lukter lær av minnet, det svømmer et smil i sinnet.
Lista rundt golvet var is og rim,
og ikke smeltet snøen jeg hadde dradd med meg inn.
Likevel frøs jeg slett ikke, her var så lunt og stille,
Agaton lappeskomaker – – – det svømmer et smil i sinnet.

Men var det da kors eller støtte på gamle Agatons grav?
Ei nedsøkken tue, et skår av en kopp – – –
et skår med et lite bilde på, hadde speilet seg i sinnet,
hadde rørt ved et barndomsminne, og sagt meg
hvor stedet var.

Kvinnedagen 2020

Yngvild Fagerheim holder tale

Yngvild Fagerheim, Lise Selnes og Birgitte Grimstad beveget og engasjerte de ca. 100 som var møtt opp til utstillingsåpning og feiring av 8.mars på Fredheim.

Presseklipp januar-februar 2020

Det skjer mye på Fredheim dette året, og både Stangeavisa og Hamar Arbeiderblad har hatt mange artikler de to første månedene i 2020. Her er noen utvalgte artikler – tilgjengelige for abonnenter.

Hvem var Ingeborg Refling Hagen? Kronikk av Inger Sleppen i Stangeavisa 5. januar.

Feires hele året. Geir Vestad i Hamar Arbeiderblad 15. januar.

Her er programmet for Ingeborg Refling Hagen-jubileumsåret fram til sommeren.
Lars Kristian Seierstad i Stangeavisa 16. januar.

Startskuddet for Refling Hagen-jubileumsåret går søndag: – En unik mulighet til å bli kjent med sambygding Ingeborg. Lars Kristian Seierstad i Stangeavisa 16. januar.

Inderlige Ingeborg-minner ved jubileumsåpningen. Kåre Chatrick Østlie i Stangeavisa 22. januar.

– Spennende å høre om Ingeborg Refling Hagen. Geir Vestad i Hamar Arbeiderblad 28. januar.

”Songen om Spania” på Fredheim. Stangeavisa 29. januar.

– Ønsker at enda flere blir kjent med Ingeborg Refling Hagen.
Dan Cato Røe i Stangeavisa 5. februar.

Slik blir Ingeborgdagene på Fredheim. Geir Vestad i Hamar Arbeiderblad 12. februar.

Mjøsfolk tonsetter Refling Hagen-dikt. Dan Cato Røe i Stangeavisa 18. februar.

Setter opp utendørs musikkteater – trenger statister og korister. Geir Vestad i Hamar Arbeiderblad 18. februar – dekkes også i Stangeavisa 23. februar. For flere detaljer, se Bli med på «Je vil hem att».

Fagerheim med politisk utstilling på Fredheim. Dan Cato Røe i Stangeavisa 29. februar. Se også Keramikk og politikk.

Ordførerens dikt: Livet svikter ikke livet

Ordfører Nils velger seg dikt av Ingeborg Refling Hagen

I jubileumsåret 2020 vil Stange-ordfører Nils Røhne presentere og kommentere egne favorittdikt fra Ingeborg Refling Hagens bøker.

I forbindelse med Ingeborg Refling Hagen-jubileet skal jeg plukke ut to dikt i måneden av den, iflg. Hans Børli, «siste av de virkelig store åndskjemper her i landet». (Børli i Festskriftet «Av skalden fikk vi landet», s. 21).

Det første diktet jeg velger, er «Livet svikter ikke livet». Diktet står blant annet i en diktsamling med samme navn, som kom ut på Aschehoug forlag i 1960.

Diktet var, iflg. Svein Gundersen, et uttrykk for en protest mot atomopprustningen, og den trussel disse umenneskelige våpen utgjorde mot selve menneskets eksistens. Men som vi ser av diktets avslutning, så gir Ingeborg Refling Hagen uttrykk for at kommende slekter, barn og ungdom, vil oppleve – for å si det med Garborg, «at ånd må vinne på troll til sist, og vit på den varge villskap».

LIVET SVIKTER IKKE LIVET

Våren skjelv i alle lier,
sevja stig og borken slepp.
Gutten skjær seg seljefløyte,
jenta speiler seg i bekk.
Livet kommer att og atter,
her er viltert gry igjen.
Livet svikter ikke livet,
bare livet tror det kjem.

Dystre spåmenn som vil feire
jordas gravøl i mitt sinn.
Ser du jorda ligg i barnsnød,
klagen er et fødselshvin.
Kloden bulner tung og svanger,
livet spreller viltert frem.
Fuglen flikker gamle reder,
ungdom bygger nye hjem.

Jorda skulle sprenges – – sa du –
svinne i et stjernerap?
Rommet åpne seg og sluke
oss som småfisk i et gap.
Ennå sitter vi på tua,
litt for villig sang du død,
for jeg kjenner livet lever,
jorda ligg i barselsnød,
føder muldens nye arving,
morgen gryr av tidens natt,
og til fremtids barn og ungdom,
kommer livet atter att!

Selv viste jeg til diktet i forrige ukes intervju med NRK i forbindelse med den nå landskjente kunstinstallasjonen «Seeding», av Linda Bakke. Skulpturen har en form som er en blanding mellom en sædcelle og et frø som spirer. For meg er dette et symbol på både livets under og livets sårbarhet, men også et uttrykk for hvor fruktbar og frodig kommunen vår er. Hver vår våkner naturen til liv igjen: «Våren skjelv i alle lier, sevja stig og borken slepp».

-Nils Røhne

Bli med på «Je vil hem att»

Je vil hem att” – nytt uteteater på Utvandrermuseet!

11. og 12. september settes det opp et helt nytt utendørs musikkteater basert på Ingeborg Refling Hagens tekster på Utvandrermuseet i Ottestad. Sanger Bernt Ola Volungholen har manus og regi, og sammen med komponist Wollert Krohn-Hansen utvikler han ny musikk for et profesjonelt teaterorkester. På scenen sammen med Bernt Ola står Anna Sundström Otervik, Andreas Dillerud Olsen og Johanne Kippersund. Og kanskje du?


Forestillingen «Je vil hem att» er en av storsatsingene i 125 års-jubileumsåret for Ingeborg Refling Hagen. Stiftelsen Ingeborg Refling Hagens Kulturhus Fredheim står som arrangør for oppsetningen, med Stange kommune og Utvandrermuseet som gode samarbeidspartnere. Det er nettopp utvandringen til Amerika som ligger som tematisk bakteppe i forestillingen, som er satt til mellomkrigstiden. Vi møter både de som drømmer om å reise ut og savner de som har dratt, og de som lengter hjem. Hovedvekten av tekster er hentet fra Refling Hagens diktsamlinger «Je vil hem att», «Vårvåt lørdagskveld» og «Elva flyt så stille».

STATISTER OG KORISTER SØKES!
Nå er vi på utkikk etter korsangere og statister til de store scenetablåene! Statistkoret skal bestå av 15-20 personer, og vil være med på flere musikalske nummer og ha mindre roller i stykket. Det vil bli et par prøvedager i juni og produksjonsperiode fra 31. august. Alle mellom 15 og 100 år, som har noe sang/scene-erfaring og synes dette høres spennende ut er hjertelig velkomne til å søke. Bare send en e-post med noen linjer om deg selv til johanne@kippersund.no innen 10. mars!

Forestillinger:

11. september kl. 18:00

12. september kl. 14:00 & 18:00

Aktivitetsoversikt for Ingeborgjubileet, vårhalvåret

I 2020 markerer vi et dobbelt jubileum: det er 125 år siden Ingeborg Refling Hagen ble født i 1895, og det er 100 år siden hun debuterte som forfatter i 1920.

Alle aktiviteter annonseres fortløpende her på nettsidene og på Facebook, men her finner du også en hendig oversikt i PDF-format over alt som skjer i første halvdel av jubileumsåret:

Museumsnatt 2020: Utvandrermuseet og Fredheim

Utvandrermuseet skriver om samarbeidet med Fredheim, og presenterer programmet for Museumsnatt 2020. Ingeborg Refling Hagen satte ord på emigrantenes erfaringer, og Utvandrermuseet blir en spennende ramme for et møte med denne litteraturen.

I media: Hamar Arbeiderblad om program for 7.-klassinger

Huset Fredheim har mye historie å formidle. Våren 2020 kom elever på 7. trinn fra alle skolene i Stange kommune til Fredheim for å lære mere om Ingeborg, 2. verdenskrig og arbeidet mot fascisme og nazisme.

Hamar Arbeiderblad var innom sammen med en av klassene og har trykt en fin reportasje. Gode tilbakemeldinger fra elever og lærere inspirerer også.

Åpningsord ved kunstutstilling på Fredheim 19. januar

Til åpningen av Knut Oddvar Solbergs kunstutstilling på Fredheim i januar 2020 holdt Amund Røhr Heggelund en åpningstale som vi har fått lov til å gjengi her.

Knut Oddvar Solberg mellom egne bilder ved åpning av kunstutstilling 19. januar 2020

Først, må jeg få lov til å benytte anledningen til å si gratulerer! Jubileumsåret for Ingeborg Refling Hagen er i gang. Det er i år 125 år siden hun ble født og 100 år siden hun ga ut sin første bok. Ingeborgs betydning for Tangensamfunnet har vært stor. For meg, og alle andre som har vokst opp på Tangen, har Ingeborgs tekster, liv og virke vært en sentral del av kunnskapen vi har fått. Som en del av kulturmiljøet på Tangen fikk jeg innblikk i et menneske som viste mot, engasjement og tro på andre. Miljøet og arven Ingeborg har gitt Tangensamfunnet har bidratt til å samle oss – og det har skapt rom for ulikhet. Sentrale elementer i det jeg vil kalle et bærekraftig samfunn – at vi igjen må skjele til Ingeborgs utrettelige arbeid mot urettferdigheten er det ingen tvil om. I vårt eget samfunn og i storsamfunnet ser vi stadig gryende tendenser til at de kreftene Ingeborg kjempet i mot, vinner terreng og oppmerksomhet. 

Kunsten samler oss også, akkurat slik vi samles her, nå. Den demokratiserer ved å vise ulike virkeligheter og på den måten fungere som en motmakt, en kommentar til de etablerte demokratiske strukturene. Men, alt dette er funksjoner, verdifulle bieffekter av at vi som samfunn aksepterer at kunsten er viktig i seg sjøl.

Så, til en annen som på mange måter er her på grunn av nettopp Ingeborg Refling Hagen, nemlig dagens hedersgjest – Knut Oddvar Solberg. I programteksten står at ved hjelp av Ingeborgs tro på individet og på deg, så fikk du mot nok og vilje nok til å satse på kunsten din.  

På dine egne sider sier du at du etterstreber å være i en levende skapelsesprosess hvor alt kan skje. Bildet har blitt til ved at du har vært åpen for hva bildet til enhver tid har krevd. Dette tenker jeg er overførbart til det livet vi alle lever – akkurat slik ditt bilde blir til ved din åpenhet, formes livene våre av vår evne til å være åpne mot det som er både ukjent og annerledes.  

Jeg skal ikke begi meg inn i de kunstfaglig betraktningene, dit strekker ikke min kompetanse, men jeg har i forkant av denne åpningen latt meg fascinere og beundre av din evne til å fange både tilstand og handling i et abstrakt, men likevel svært tydelig kunstnerisk uttrykk.

Så, med disse orda erklærer jeg den første kunstutstillingen i jubileumsåret for Ingeborg Refling Hagen – nemlig Solbergs separatutstilling for åpnet.

Amund Røhr Heggelund i andre omgivelser. Foto: Elisabeth Solli Amundsen

Bilder fra Wergelandsfesten 2019