Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim [logo]

VIKTIG: Arrangementer som var planlagt 1. halvår 2020 utsettes for å begrense spredning av koronasmitte. Velkommen tilbake til nye opplevelser på Fredheim!

Det brenner en ild – ny bok om Ingeborg Refling Hagen

Ingeborg Refling Hagen – dikter, formidler og aktivist

1. november kommer en vakker og rikt illustrert jubileumsbok. Forhåndssalget har startet!

I år er det 125 år siden Ingeborg Refling Hagen ble født og 100 år siden hun utga sin første bok. Et av målene i jubileumsåret er å øke interessen for hennes forfatterskap og mangfoldige kulturarbeid. Aschehoug forlag stilte seg svært positive til ideen om en jubileumsbok, og Berit Tversland ble valgt som redaktør. Koronapandemien rammet forlagsbransjen hardt. For å sikre at boka kommer ut i jubileumsåret inviterer vi nå et solid forhåndssalg.

Boka består av artikler, biografisk stoff og tanker fra menneskers møte med Ingeborg Refling Hagen og hennes forfatterskap. Den omfatter også dikt og andre utdrag fra hennes store litterære produksjon. Jubileumsboka lar nye så vel som veletablerte stemmer komme til orde: Vigdis Ystad tegner et bilde av Ingeborg Refling Hagen som modernist og ekspresjonist. I artikkelen «Det er vi som står vakt om Europa» skriver Simen Ekern om Italia og fascismens frammarsj mellom 1. og 2. verdenskrig. Svein Gundersen forteller om det yrende livet på Fredheim i 1970-årene. Dagne Groven Myhren skriver om Ingeborg Refling Hagens hovedverk, «Livsfrisen», som omfatter hele 12 bind.

Kjente røster som Hans Børli, Einar Gerhardsen og Alf Prøysen forteller om sine møter med Ingeborg Refling Hagen, og friske pust som Sigrid Bonde Tusvik & Ane Tusvik Bonde og Marte Spurkland deler sine minner fra barnegruppene. Vi innvies i hittil upublisert arkivstoff fra Nasjonalbiblioteket, samt upublisert, originalt kildemateriale fra privat eie: Brev, billedstoff og enkelte av Ingeborg Refling Hagens egne dagboksnotater. Gjennom utdrag fra hennes selvbiografiske bøker beskriver hun motstandskampen, fangenskapet under krigen og kampen mot dødsstraff. I artikkelen «Formidling av litteratur til barn og unge» får vi del i hennes karakteristiske måte å arbeide med litteratur på. I dette historiske og fargerike spennet trer selve nerven i Ingeborg Refling Hagens liv og virke fram: Hennes brennende ønske om å hjelpe mennesker til personlig fordypning og etisk bevissthet. Hele tiden med litteraturen som bærebjelke.

Ingeborg Refling Hagen (1895-1989) var en norsk forfatter og kulturarbeider, født og oppvokst på Tangen i Hedmark. Hun har utgitt over 70 bøker, og på sin særegne måte ruver hun i norsk kulturliv. Livet og diktningen hennes var fylt av kamp mellom mørke og lys: Klassekamp, kamp mot fascisme og nazisme, kamp mot storkapitalen, for ytringsfrihet, menneskeverd og kultivering av menneskesinnet. Ingeborg Refling Hagen er mest kjent som poet, men har også skrevet romaner, noveller, barnebøker, artikler, brev og litterære analyser. I 1920- og 30-årene var hun fremtredende i kunstnermiljøet i Oslo. Under krigen tilbrakte hun over tre år i fangenskap på Grini og Ullevål sykehus. Etter krigen startet hun et omfattende kulturarbeid for barn og unge, kjent som «Suttung-bevegelsen». Barndomshjemmet Fredheim gjorde hun om til studiesenter og bokollektiv hvor mange unge tilbrakte noen av sine viktigste år. I 2015 ble foreningen «Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim» stiftet. De kjøpte eiendommen og driver et aktivt arbeid der i dag. Det myldrer fortsatt i Ingeborgs hage!

Forhåndssalget er allerede godt i gang, og det fullt mulig å bestille flere bøker. Dette er et godt julegavetips!

Slik bestiller du

Bestilling skjer ved innbetaling til konto.

Bestillingsfrist: 15. juli 2020.
Pris: 350,- per eks (ordinær pris 395,-)
Kontonr: 1822.57.71320

NB: Merk innbetalingen med å skrive fullt navn, mobilnummer og antall eksemplarer i meldingsfeltet.

Bøkene kan hentes under boklansering på Fredheim 7. november klokka 13, eller på Litteraturhuset i Oslo 14. eller 21. november klokka 12 – 13. Dersom du ønsker bøker tilsendt kommer porto i tillegg. Send epost til libergelse@gmail.com med fullt navn og epostadresse.

Eventuelle henvendelser kan rettes til Inger Sleppen på 91 78 17 33.

Ordførerens dikt: «JEG ER VEGVOKTER» – SÅ KJØR FORSIKTIG

Som jeg skrev i forbindelse med mine betraktninger knyttet til det forrige diktet, Grini-natten, så var Ingeborg Refling Hagen gjennom sin diktning og gjerning engasjert i en verdikamp hele sitt liv. Hun engasjerte seg i kampen mot dødsstraff etter krigen, og humanismen og troen på det enkelte menneskets verd fulgte henne gjennom et langt liv. «Grand old lady – du er den siste av de virkelige store åndskjemper her i landet», som Hans Børli skrev til henne.

Men Ingeborg Refling Hagen var også en forfatter som kunne skrive om hverdagslige ting på en morsom og overraskende måte. Et dikt som hører til denne kategorien, og som jeg ikke minst som ordfører har glede av og finner trøst i, er et dikt jeg fant i diktsamlingen «Jeg foretrekker lyset» som kom i 1962. Diktet har tittelen «Jeg er vegvokter».

Når jeg leser dette diktet, så skjønner jeg at det ikke bare er i vår tid at noe av det folk er opptatt av er standarden på våre kommunale veier, selv om vi gjør så godt vi kan innenfor begrensede ressurser. Samtidig er det nå som i den tiden kommunen ansatte vegvoktere, vanskelig for ikke å si umulig å kontrollere naturens allmakt – frost, regn, telebrudd, flom og overvann kan oppstå. Og når en driver gravearbeider som også påvirker veibanen, slik som akkurat i disse dager sør for Stange, langs fylkesveg 222, ja så er engasjementet og tilbakemeldingene sterke og mange.

Da er det en trøst å ty til diktet «Jeg er vegvokter». For der kommer det klart fram at det verken er eller har vært så greit å tilfredsstille forventninger og krav, heller ikke når det gjelder våre veier.

(I diktet forekommer ordet «våde», som i følge Det norske akademis ordbok i litterært språk kan forstås som «trengsel og sorg, nød»)

JEG ER VEGVOKTER

En vegvokter ———
vet du hva det er, venn?
Han har en kommunebestilling.
Og vokteren er en alminnelig mann
som slit i sitt verv for sin skilling.
Hans redskap er spade
og hakke og plog,
og stundom en skovl
eller skrape.
Hans strekning av vegen er nøye målt ut,
men akkurat nå er det sørpe og sludd,
er det elveflom,
drivsnø,
og telebrudd.

I kampen mot allmakt blir ingen mann stor.
Guds veger kan ingen råde.

Men Gullstad har tenkt seg på påsketur
med rasehund, unger og kone.
Og Fredriksens rekning for borring og puss
har flådd ham for siste krona.

Der dumpet han nedi,
eksospotta røk,
og Gullstad må bremse,
han dirrer,
og glir i grøfta på blåslipte holken.
Han svovler den vegvokter ned og nord
og Fredriksen raser.
men har ikke ord
for alt han vil styggen skal gjøre.

I kampen mot allmakt blir ingen mann stor.
Guds veger kan ingen råde.

Ja, jeg er en vegvokter,
slik ser jeg ut,
ingen til lags eller både.
Med gravingen hefter jeg Pål og Per,
hos Gullstad fins aldri nåde.


For står jeg i grøfta i junivær
og rydder og luker opp grasrota her
så alt kan bli bra til våren,
så stikker fru Gullstad hodet sitt ut,
og spør med en yndig hovmodig trut:
«Om jeg ikke har sans for det skjønne?»

For akkurat nå er veggrøfta fin,
og blåklokka nikker i sommerblått lin.
Guds veger kan ingen råde.

Men nå er det storvær,
og snødrevet står
og bekkene blinker og bråker.
Og vegdekket sprekker,
om natta er is,
om dagene klissvått som såpe.
En vokter er ingen mirakelmann.
Han kan bare jevne og strø på litt sand,
han kan ikke gjøre no´ under.

Mot allmakt har jeg bare skrape og skovl –
Guds veger kan ingen råde.

Men nå er det påske
med nypusset bil
med kone og unger
og dyrebart liv.
En vegvokter sukker i våde.
Jeg hakker og sliter
med skrape og skovl,
ingen til lags eller både ———

Guds veger kan ingen råde.

FORRESTEN EN RIKTIG GOD SOMMER TIL ALLE STANGESOKNINGER OG HUSK: KJØR FORSIKTIG!!

Ordførerens dikt: Grini-natten

For to år siden ga forfatteren Simon Stranger ut boka “LEKSIKON om LYS og MØRKE». Boka er en roman, men forfatteren har bestrebet seg på å beskrive de historiske hendelser så nøyaktig som mulig. Boka tar utgangspunkt i kunstneren Gunter Demnigs «snublesteiner». Snublesteinene er støpte brosteiner i messing, felt ned i fortauet foran steder der jøder som ble drept under andre verdenskrig, bodde. Samme år som boka kom ut, var det plassert ut ca. 70.000 snublesteiner. Europas fortau ville nærmest blitt dekket av messing dersom Demnigs prosjekt noen gang fullføres, skriver Stranger.

Hver stein minner oss om holocaust og også om at jødene i Norge ble arrestert og sendt til den sikre død i Hitlers konsentrasjonsleire, med hjelp av norsk politi, I Hamar har vi en slik snublestein i Grønnegata, ved inngangen til Hamar Fengsel. Fritz Robert Mankiewicz ble arrestert av lensmannen i Hamar den 26. oktober 1942. Han skjønte hva som ventet ham og tok natt til 27. oktober en giftpille han hadde skjult i signetringen sin.

I «LEKSIKON om LYS og MØRKE» er historien bygd opp rundt etterkommere av Hirsch Komissar, hvis navn også står på en snublestein, i Trondheim. Han ble skutt etter 9 måneders fangenskap i beryktede Falstad leir, i Levanger kommune. Forfatter Strangers svigermor, Grete, var barnebarnet til Hirsch. Tilfeldighetene ville at da hennes far med familie flyttet til Trondheim, så endte de opp med å bosette seg i Jonsvannsveien 46. Jonsvannsveien 46 ble etter krigen kalt «Bandeklosteret», for her holdt den beryktede Rinnan-banden til. Henry Oliver Rinnan er selve inkarnasjonen på hva et menneske er i stand til å begå mot et annet menneske.

Beskrivelsen av det som hendte i kjelleren i Jonsvannsveien 46 den 26. april 1945, unndrar seg enhver karakteristikk. Det finnes ikke ord i det menneskelige vokabular for å oppsummere en slik ondskap og galskap. Resultatet var at tre parterte lik ble båret opp fra kjelleren. «Blodet fra bunnen av kassene drypper ned på filleryen og siver inn i ullstoffet», forteller Stranger.

Noen år senere flytter altså Gerson Komissar inn og snart skal Strangers svigermor, Grete, bli født. Og hun skal leke med sin søster i den samme kjelleren som ubeskrivelige forbrytelser ble begått. Spennet mellom barnslig uskyld og voksne menneskers ondskap kan vanskelig bli større.

Dette var noe av bakteppet for min 17. mai tale i år. Nå når vi kan betrakte krigen i Norge med en avstand på 75 år, så kan vi kanskje si at vi må tilgi, at vi ikke må følge det gammeltestamentlige «budet» om øye for øye og tann for tann. Som Julius Paltiel, som overlevde både Falstad leir og mange år i tysk konsentrasjonsleir, og som giftet seg inn i Komissar – familien, ga uttrykk for: «Ikke fordømme, forfølge og anklage, men å tilgi, se fremover.» Det er imidlertid ikke vanskelig å skjønne at tanker om hevn og gjengjeldelse ulmet under overflaten, og også noen ganger kom til uttrykk etter krigsslutt. Ingeborg Refling Hagen advarte sterkt mot en slik utvikling.

Som jeg fortalte i min 17. mai tale så ble Ingeborg Refling Hagen under krigen hardt torturert og dømt til døden, men hun overlevd på mirakuløst vis. Og straks krigen var slutt så engasjerte hun seg i en verdikamp, for nå gjaldt det å vinne freden. Vi kunne ikke vinne freden ved å bli det onde vi kjempet mot. Hun engasjerer seg i kampen mot dødsstraff, og hun fortsetter sin kamp for humanismen og troen på det enkelte menneskes verd. I diktet Grini-natten advarer hun mot at fremtiden skal preges av hevntanker:

«..Det kommer andre dage,
og da er hevnen vår.
Det høres vondt og bittert,
jeg ynket dem som sa det,
som ikke øynet annet håp
til fremtidens år.»

I «Leksikon om Lys og Mørke» må vi nesten lete etter «måter å ta innover seg hendelser som er så ufattelige og bestialske at tankene og følelsene blir avhengig av krykker for i det hele tatt å forsøke» ( s. 334). Men selv i en slik situasjon så er budskapet fra Ingeborg Refling Haagen at seierherrene må besinne seg, må være seg bevisst hvilke verdier de vil bygge freden på. Livet er hellig, og mennesket har ingen rett til å dømme noen til døden:

«Ved fangenskap innsnevres rummet
for et vesen.
Og det har staten rett til
såvidt den har en grunn.
Men dødsdom stanser tiden,
vår vei mot evigheten.
En dødsdom er en Gudsdom
og brøde i samme stund»

(Grini-natten)

Det ble en rar 17. mai i år. Vi har følelsen av å leve i en skjebnetid. Men nettopp i slike tider, når vi skal bevege oss inn i ei ukjent framtid, er de grunnleggende verdier humanisme, toleranse og menneskeverd viktige merkesteiner.

Stangesangen – ny låt fra Mjøsfolk

Tittel "Stangesangen - Mjøsfolk" lagt over bilde av kornåkre ned mot Mjøsa

Gruppa MjøsFolk fikk i 2019 oppdraget med å tonesette dikt av Stange-dikteren Ingeborg Refling Hagen i anledning Ingeborgdagene og jubileumsåret 2020.

Jubileumsåret 2020 markerer at det er 125 år siden Ingeborg Refling Hagen ble født og 100 år siden hun utgav sin første bok.

MjøsFolk har tonesatt tilsammen 13 dikt og skulle i april ha spilt dette for publikum på Fredheim, hjemstedet til Ingeborg.

Koronaviruset gjorde at dette ble utsatt til høsten, men mens vi venter på det kan vi nå gi dere en smakebit på en av låtene, nemlig Stangesangen.

Gitarist Frode Berntzen har lagd melodien til diktet: «I forbindelse med at MjøsFolk har tatt på seg oppdraget med å tonesette dikt av Ingeborg Refling Hagen delte vi en bunke bøker mellom oss nærmest tilfeldig. Da jeg åpnet Vårvåt lørdagskveld (Aschehoug, 1984) var det første som slo mot meg diktet Stangesangen. Den gikk selvfølgelig rett til hjertet på en gammel romedøl og jeg kastet meg over den for å prøve å få med meg den begeistringen jeg leste i teksten, over i musikken.»

Sangen slippes på selveste 17. mai og kan da lastes ned og kjøpes på iTunes og lyttes til på Spotify ol.

Ordførerens dikt: Den gamle pioner

INGEBORG REFLING HAGEN, DEN GAMLE PIONER OG 1. MAI

Det er naturlig i jubileumsåret for Ingeborg Refling Hagen å stoppe opp ved henne den 1. mai. Det mest nærliggende å ty til i denne forbindelse er boka «Den gamle pioner» (1937), der det første diktet, med samme navn som boka, dreier seg nettopp om 1. mai.

Ingeborg Refling Hagen var sterkt knyttet til arbeiderbevegelsen. I forordet til boka skriver hun: «Jeg ønsket å hilse mine kamerater med et dikt. Men diktet blev til flere dikt, og diktene blev til slutt ei bok..så tilegner jeg boka til min beste og kjæreste kamerat og venn, den norske arbeider.» (m.uthev.)

Jeg synes det er et fantastisk fint dikt, men det er for langt til å få plass i gjesteskribent-spalten. Jeg har derfor gjort det vanskelige valg å plukke ut fire vers. (Vers 3, 4, 5 og 6)

Den gamle arbeideren og foregangsmannen ligger syk, men lyden fra 1.mai-toget når den gamle pioner. Han ber ei lita datter-datter som er hos ham, åpne vinduet så han kan høre trommene og sangen. Men han vil også se toget; «Jeg vil krabbe meg til karmen..gi meg kjeppen! Jeg vil følge! Det er tungt å bli så krakastiv og støl».

Men hva som står på bannerne klarer han ikke å lese:

Kan du lese innskriften på bannerduken, Berte Marje?
«Bygge», står det bestefar, «bygge landet mitt»
Riktig ja! Men hør så fint dom synger,
sjå om jenteflokken holder tritt!
Blæs i horn og bærer silkefaner,
spee solskinnsrøster setter inn,
gjør den tunge Internasjonalen
til en jubelsang i strupen sin.

Se den kjempestore lerretsduken,
Berte Marje les!
Hvad står det der?
«Alderstrygd til alle som er utslitt»
Da blir itte jeg til byrde mer.
Det vi grudde verst for, blir det beste,
alderdommen blir en vakker kvileplass,
der vi sitter som en selvgod bas,
og ser på
nye arbeidsskiftet spenne sig for tidens tunge lass

Hei du! Der kjæm jord og sten og jernet og metallet.
Han som bærer fanen er’n Harald vår.
Der kjæm murera og elektrisiteten,
hør så seiersvisst som trommestikken` går.
Hører du den kjente melodien?
Gamle Frankriks vakre Marseillais?
Men hvad står det på den røde duken?
Skund dig, Berte Marje, skund dig, les!

«Hele folket vårt i arbeid!», står det, bestefar.
Tenkte jeg det itte, det er bra!
Å, slikt liv det blir i landet, Berte Marje.
Bare bestemor hadde levd i dag!
Sittet jemte oss og hørt på låta,
tenkt tilbake på de første slag.
Jeg fikk avskjed da jeg gikk i toget;
hu tok fatt da jeg var arbeidsløs,
slet seg ut for oss og for idéen
for å skaffe mig og mor din brød.

I Dagbladet for to uker siden kunne vi lese at «Corona-krisen vil sannsynligvis føre til den verste økonomiske krisa siden den store depresjonen på 1930-tallet». Vi er nok adskillig bedre rustet enn i det tiåret Ingeborg Refling Hagen skrev «Den gamle pioner», til å stå imot de verste økonomiske og sosiale utslag av pandemien. Men likevel er det i dagens situasjon viktigere enn noen gang å holde fast på 1. mai-budskapet, «ideen», som Ingeborg Refling Hagen så sterkt minner oss om i diktet: Ideen som må ligge til grunn når vi skal «bygge landet» etter pandemien. Ideen om sterke fellesskap, internasjonal solidaritet og arbeid til alle, som i neste omgang er en forutsetning for å sikre velferdsstaten slik vi kjenner den – bare slik vil vi kunne ta vare på den «nordiske modellen», med trygghet for arbeid, bolig, utdanning og helse, og der de eldre opplever «alderdommen som en vakker kvileplass».

Ordførerens dikt: Agaton lappeskomaker

Vignett med tekst: "Ordfører Nils velger seg dikt av Ingeborg Refling Hagen" og portrett av Nils Røhne

Agaton Lappeskomaker og Halvorstua

I denne spesielle påsken har jeg begynt å gå ei “ny” turløype i skogen. Den bringer meg til plassen der Halvorstua lå, i Præstmarka, 4 – 5 km fra Tangen. Den første som bodde i Halvorstua, var skredder Halvor Kristoffersen (han døde i 1861). Han var gift med Marte Simensdatter. De hadde dattera Marja Kristoffersen, som giftet seg med Ola Auensen – skomaker og sjømann fra Eidsvold. Ved folketellinga i 1900 bodde paret (Marja og Ole) på Halvorstuen, «med moren til Marja og tre fosterbarn: Bortleiet af Fattigvesenet. Det var vanlig at plassene hadde noen legdsmedlemmer fra det offentlige, husmennene var en del av sosialvesenet i bygda.» (Plakat ved Halvorstua). Kanskje de hadde kommet dit ved den ordningen som heter licitasjon, og som Ingeborg Refling Hagen skriver om i den rystende fortellingen fra Stange, Loke sår havre, som ble utgitt i 1922.

På informasjonsplakaten ved Halvorstua kan vi lese: «Halvorstua hadde en fin oppmurt brønn, nordvest fra husa. Meget fin brønn – og en tragedie. Det var en ulykke i Halvorstua, en gutt druknet i brønnen: 27.02.1866 Johan Olsen 6 år Stensaasenstuen. Han døde ved et ulykkestilfelle i det barnet faldt i en ved huset værende Brønd.» Johan var barnebarnet til Halvor.

Ingeborg Refling hagen var småkårsfolks forsvarer, og i boka «Vi må greie oss selv» forteller hun om livet blant småkårsfolk på Hedmarken i tidligere tider. Et hardt liv, med både gleder og tragedier, som en kan føle en kommer litt nærmere, når en står og ser på restene av steingjerder og steinrøyser ved det som en gang var husmannsplassen Halvorstua.

Ved århundreskiftet bodde det, som nevnt over, en skomaker i Halvorstua, Ola Auesen. Ingeborg Refling Hagen har et dikt som heter AGATON SKOMAKER. Her heter det om noen navn hun ser på gamle kors på kirkegården, at de «da jeg var lita», var «fattige, kruggete, grå». Slik ser jeg også for meg «slitets adel», som en gang bodde i Halvorstua.

Agaton lappeskomaker

Jeg gikk over kirkegården, tilfeldig falt vegen min der,
og øyet flakket fra støtte til kors, ørkesløst, fjernt og nær.
Tanken var opptatt med annet, jeg så ikke selv hvor jeg fór.
Visste slett ikke at sansen været i gamle spor.

Etterpå kom det tilbake, da så jeg hva øyet har sett.
Navnene fra de morkne kors, tok skikkelse, skap og lét
Agaton, Anton, Helene, hvor fikk de de navnene fatt.
Petrus, Simon og Anna, har haugianerne valgt.

Ja, da jeg la hodet på puta, stimlet navnene på.
Agaton, Anton, Helene, gamle da jeg var lita,
fattige, kruggete, grå.

Agaton lappeskomaker, det luktet lær av minnet.
Bekkete, stive hender, han satt bak et berg av skor.
Men smilte da jeg trakk mine av, og ba om ei grime på.

Hva heter den vesle jenta, hvor bor du, hvor er du fra?
Datter til møller’n, fem år, og størst – – –
Mor kommer etter med penger, hun måtte gi grisen først.

Sett deg bån, der kommer katten, stell litt med pusen min
mens jeg nester fillene sammen, og flikker på skoen din.
Og du som er datter til møller’n, synger vel kanskje en lall
for nå etter onga er borte sakner jeg stubb og trall.

Det lukter lær av minnet, det svømmer et smil i sinnet.
Lista rundt golvet var is og rim,
og ikke smeltet snøen jeg hadde dradd med meg inn.
Likevel frøs jeg slett ikke, her var så lunt og stille,
Agaton lappeskomaker – – – det svømmer et smil i sinnet.

Men var det da kors eller støtte på gamle Agatons grav?
Ei nedsøkken tue, et skår av en kopp – – –
et skår med et lite bilde på, hadde speilet seg i sinnet,
hadde rørt ved et barndomsminne, og sagt meg
hvor stedet var.

Kvinnedagen 2020

Yngvild Fagerheim holder tale

Yngvild Fagerheim, Lise Selnes og Birgitte Grimstad beveget og engasjerte de ca. 100 som var møtt opp til utstillingsåpning og feiring av 8.mars på Fredheim.

Presseklipp januar-februar 2020

Det skjer mye på Fredheim dette året, og både Stangeavisa og Hamar Arbeiderblad har hatt mange artikler de to første månedene i 2020. Her er noen utvalgte artikler – tilgjengelige for abonnenter.

Hvem var Ingeborg Refling Hagen? Kronikk av Inger Sleppen i Stangeavisa 5. januar.

Feires hele året. Geir Vestad i Hamar Arbeiderblad 15. januar.

Her er programmet for Ingeborg Refling Hagen-jubileumsåret fram til sommeren.
Lars Kristian Seierstad i Stangeavisa 16. januar.

Startskuddet for Refling Hagen-jubileumsåret går søndag: – En unik mulighet til å bli kjent med sambygding Ingeborg. Lars Kristian Seierstad i Stangeavisa 16. januar.

Inderlige Ingeborg-minner ved jubileumsåpningen. Kåre Chatrick Østlie i Stangeavisa 22. januar.

– Spennende å høre om Ingeborg Refling Hagen. Geir Vestad i Hamar Arbeiderblad 28. januar.

”Songen om Spania” på Fredheim. Stangeavisa 29. januar.

– Ønsker at enda flere blir kjent med Ingeborg Refling Hagen.
Dan Cato Røe i Stangeavisa 5. februar.

Slik blir Ingeborgdagene på Fredheim. Geir Vestad i Hamar Arbeiderblad 12. februar.

Mjøsfolk tonsetter Refling Hagen-dikt. Dan Cato Røe i Stangeavisa 18. februar.

Setter opp utendørs musikkteater – trenger statister og korister. Geir Vestad i Hamar Arbeiderblad 18. februar – dekkes også i Stangeavisa 23. februar. For flere detaljer, se Bli med på «Je vil hem att».

Fagerheim med politisk utstilling på Fredheim. Dan Cato Røe i Stangeavisa 29. februar. Se også Keramikk og politikk.

Ordførerens dikt: Livet svikter ikke livet

Ordfører Nils velger seg dikt av Ingeborg Refling Hagen

I jubileumsåret 2020 vil Stange-ordfører Nils Røhne presentere og kommentere egne favorittdikt fra Ingeborg Refling Hagens bøker.

I forbindelse med Ingeborg Refling Hagen-jubileet skal jeg plukke ut to dikt i måneden av den, iflg. Hans Børli, «siste av de virkelig store åndskjemper her i landet». (Børli i Festskriftet «Av skalden fikk vi landet», s. 21).

Det første diktet jeg velger, er «Livet svikter ikke livet». Diktet står blant annet i en diktsamling med samme navn, som kom ut på Aschehoug forlag i 1960.

Diktet var, iflg. Svein Gundersen, et uttrykk for en protest mot atomopprustningen, og den trussel disse umenneskelige våpen utgjorde mot selve menneskets eksistens. Men som vi ser av diktets avslutning, så gir Ingeborg Refling Hagen uttrykk for at kommende slekter, barn og ungdom, vil oppleve – for å si det med Garborg, «at ånd må vinne på troll til sist, og vit på den varge villskap».

LIVET SVIKTER IKKE LIVET

Våren skjelv i alle lier,
sevja stig og borken slepp.
Gutten skjær seg seljefløyte,
jenta speiler seg i bekk.
Livet kommer att og atter,
her er viltert gry igjen.
Livet svikter ikke livet,
bare livet tror det kjem.

Dystre spåmenn som vil feire
jordas gravøl i mitt sinn.
Ser du jorda ligg i barnsnød,
klagen er et fødselshvin.
Kloden bulner tung og svanger,
livet spreller viltert frem.
Fuglen flikker gamle reder,
ungdom bygger nye hjem.

Jorda skulle sprenges – – sa du –
svinne i et stjernerap?
Rommet åpne seg og sluke
oss som småfisk i et gap.
Ennå sitter vi på tua,
litt for villig sang du død,
for jeg kjenner livet lever,
jorda ligg i barselsnød,
føder muldens nye arving,
morgen gryr av tidens natt,
og til fremtids barn og ungdom,
kommer livet atter att!

Selv viste jeg til diktet i forrige ukes intervju med NRK i forbindelse med den nå landskjente kunstinstallasjonen «Seeding», av Linda Bakke. Skulpturen har en form som er en blanding mellom en sædcelle og et frø som spirer. For meg er dette et symbol på både livets under og livets sårbarhet, men også et uttrykk for hvor fruktbar og frodig kommunen vår er. Hver vår våkner naturen til liv igjen: «Våren skjelv i alle lier, sevja stig og borken slepp».

-Nils Røhne

Bli med på «Je vil hem att»

Je vil hem att” – nytt uteteater på Utvandrermuseet!

11. og 12. september settes det opp et helt nytt utendørs musikkteater basert på Ingeborg Refling Hagens tekster på Utvandrermuseet i Ottestad. Sanger Bernt Ola Volungholen har manus og regi, og sammen med komponist Wollert Krohn-Hansen utvikler han ny musikk for et profesjonelt teaterorkester. På scenen sammen med Bernt Ola står Anna Sundström Otervik, Andreas Dillerud Olsen og Johanne Kippersund. Og kanskje du?


Forestillingen «Je vil hem att» er en av storsatsingene i 125 års-jubileumsåret for Ingeborg Refling Hagen. Stiftelsen Ingeborg Refling Hagens Kulturhus Fredheim står som arrangør for oppsetningen, med Stange kommune og Utvandrermuseet som gode samarbeidspartnere. Det er nettopp utvandringen til Amerika som ligger som tematisk bakteppe i forestillingen, som er satt til mellomkrigstiden. Vi møter både de som drømmer om å reise ut og savner de som har dratt, og de som lengter hjem. Hovedvekten av tekster er hentet fra Refling Hagens diktsamlinger «Je vil hem att», «Vårvåt lørdagskveld» og «Elva flyt så stille».

STATISTER OG KORISTER SØKES!
Nå er vi på utkikk etter korsangere og statister til de store scenetablåene! Statistkoret skal bestå av 15-20 personer, og vil være med på flere musikalske nummer og ha mindre roller i stykket. Det vil bli et par prøvedager i juni og produksjonsperiode fra 31. august. Alle mellom 15 og 100 år, som har noe sang/scene-erfaring og synes dette høres spennende ut er hjertelig velkomne til å søke. Bare send en e-post med noen linjer om deg selv til johanne@kippersund.no innen 10. mars!

Forestillinger:

11. september kl. 18:00

12. september kl. 14:00 & 18:00